Ohms lov sier at strømmen gjennom en metallisk leder med konstant temperatur er proporsjonal med den elektriske potensialforskjellen (spenningen) over den.
 

 U = R x I   eller   spenning = strøm x motstand 

​

Loven er oppkalt etter den tyske fysikeren Georg Ohm. Ohm gjorde i en avhandling publisert i 1827 rede for målinger for påtrykt spenning og strøm gjennom enkle elektriske kretser som inneholder ulike ledere. Ohm oppdaget at spenningen over en metallisk leder ved konstant temperatur er proporsjonal med strømmen gjennom den. Det vil si at om spenningen dobles, dobles også strømmen. Han presenterte en litt mer komplisert ligning enn den ovenfor for å forklare resultatet av sine eksperimentelle studier.

Kretselementet motstand som brukes mye i elektriske og elektroniske kretser, også kalt en resistor, er et element laget for å ha en konstant R for alle tillatte påtrykte spenninger. Ohms lov er gyldig når R er konstant for konstant temperatur, uansett størrelsen av spenningen. Hvis R i et element i en krets derimot varierer, for eksempel med strømmen, kalles det ikke-Ohmsk motstand eller ikke-lineært kretselement. Et eksempel på dette er halvledere, lysbuer og ledende væsker, som endrer motstandsverdien sin i forhold til påtrykt spenning. Formelen definerer uansett en motstandsverdi i alle tilfeller, også når motstanden ikke har konstant verdi ved variasjon av strøm og spenning, altså ikke følger Ohms lov.